Slik trente PT-Margrethe seg tilbake etter kreftdiagnosen

Margrethe Myhre var topptrent og skulle stille i fitnesskonkurranse. Det hun hadde trodd var overbelastning viste seg å være kreft. Nå bruker hun erfaringen sin i PT-jobben.

I 2013 hadde Margrethe jobbet som personlig trener i fire år. Hun var svært aktiv, men en smertefull skulder endte til slutt med et legebesøk.

Smertene i skulderen hadde hun hatt i to år, men både hun og venner forklarte det hele med at dette nok var overbelastning på grunn av trening.

– På den tien var jeg bestemt på delta i en fitnesskonkurranse. Jeg trente og spiste etter et særdeles strengt regime.

– Da jeg tok turen til lege, var jeg på mitt beste. Men så raste livet sammen, sier Margrethe.

I en sykehusseng på Radiumhospitalet fikk hun den korte og brutale beskjeden om at hun hadde fått kreft.

For Margrethe kom dette som et sjokk. Hun visste ingenting om kreft, og langt mindre om tumor i scapula – en sjelden type benkreft i skulderen. Legen som kom med budskapet, forlot rommet uten å gi noe informasjon, verken om spredning, mulighet for overlevelse eller hva som kom til å skje videre.

Margrethe startet på cellegift som hun gikk på i fire måneder. I mai samme år måtte hun amputere hele skulderbladet. Da røk også en del muskler.

Heldigvis slapp hun å amputere hele armen. Slik legene først fryktet. Etter amputasjonen var det fem nye måneder med cellegift, høydosebehandling og stamcelletransplantasjon.

I dag har hun liten funksjon igjen i armen.

– Jeg er en person som ønsker å motbevise det noen mener er vanskelig eller umulig. Den egenskapen har jeg fått stor bruk for etter sykdommen og operasjon. Jeg bestemte tidlig at dette skulle jeg klare. Ingen skulle stoppe meg, sier Margrethe.

Dermed startet Margrethe den møysommelige og lange veien tilbake. Hun begynte å gå korte turer. Først noen få minutter i flatt terreng. Etter hvert i trapper. Deretter startet hun med armhevinger mot veggen og knebøy.

Hun som tidligere hadde løftet 90 kilo i knebøy, klarte nå kun 10 repetisjoner med fire kilo. Balansen var nærmest forsvunnet, men denne trente Margrethe også opp igjen.

– Jeg visste at jeg aldri ville bli like sterk som jeg var før jeg ble syk, det var ikke mitt fokus. Jeg ønsket å bli frisk og få en sunn kropp. I dag har jeg det, sier Margrethe.

For Margrethe var det viktig å få tilbake en kropp som klarer hverdagens utfordringer. I dag er prioriteringene helt annerledes enn før diagnosen.

Der hun tidligere var trangsynt og fokuserte utelukkende på harde økter, vet hun nå at samvær med venner og familie er langt viktigere enn trening.

Erfaringen hun har fra kampen mot kreften tar hun med seg inn i jobben som personlig trener.

Flere av hennes kunder drar nytte av at Margrethe vet hvordan det er å trene seg tilbake etter alvorlig sykdom. Dette er en stor fordel når hun møter kunder i forskjellige aldre som har hatt sykdom eller andre utfordringer. Hun vet hva hun snakker om og vet hvor tungt det kan være.

– Jeg inspireres av å hjelpe andre. Selv trener jeg to til tre dager i uken. Det holder. Fritiden vil jeg også ha ute i naturen, sammen med venner og familie og med hunden min.

Trening gjør jeg for å holde meg frisk, ikke for å se best mulig ut, sier Margrethe.